<3 Isil <3

Kl06:05, 23. april 2017 døde Isil. Hun lå i armene mine hele natten og når hun trakk hennes siste sukk, lå hun fremdeles i armene mine. Det var nyrene hennes som til slutt gav opp.

Vi hadde kontaktet veterinær for vi så at det gikk mot slutten, men vakthavende nektet å komme på hjemmebesøk og vi nektet å la hennes siste øyeblikk være et sted hun hatet. Veterinæren vi bruker satt helt fast, av private grunner som jeg ikke skal gå inn på her. Han kunne ikke komme før på søndags kveld og det var planen, men siden hun døde på morgenen var det ikke nødvendig. Hun fikk smertestillende på lørdagen så vondt hadde hun det neppe.

Hun fikk dø på egne premisser, på et sted hvor hun var trygg.

Nå ligger hun begravd på familiegården for der vil hun få være i fred så lenge jeg lever i hvertfall og der ville hun elsket å være. Massevis av skog, lite konkurranse fra andre katter og masse mus å jakte på.

Jeg har aldri vært så nær ei katt som denne og dermed har det aldri vært så vondt som nå. Jeg vil alltid savne henne og hun vil alltid ha en egen plass i hjertet mitt. Det er et veldig tomt hus uten min elskede pus.

 

Isil

Publisert i Me | Legg igjen en kommentar

Vaksiner dyret ditt! Din jævel!

Dette er historien om en liten kattepus, født en gang i 2006. Hun var en nydelig liten kattunge. Hvit, med brun og sort skilpadde-flekker i ansiktet, en flekk på ryggen og brun og sort hale. Hun var langhåret og utseende og personlighet bar preg av at det var mye Norsk Skogskatt i henne. Denne pusen ble overtatt av en uansvarlig mann. Kanskje ville han gi den til en datter eller en sønn, uten å tenke over ansvaret som kommer med å ha et dyr. Han vaksinerte ikke katten og han steriliserte henne heller ikke. Så skjedde det som måtte skje. Kattepusen ble drektig, men det gadd han ikke ta ansvar for, så da tok han henne med til dyrebeskyttelsen i stedet og overlot ansvaret til et kattehus, som allerede var overfylt. Hun fikk ungene sine og de ble raskt adoptert bort, men hun selv ble ikke adoptert. Hun var sky, redd for folk og ble plaget av de andre kattene. Her ble hun i det minste tatt vare på. Hun ble sterilisert, hun ble vaksinert og hun ble merket. I nesten to år ble hun på kattehuset. Til slutt kom det ei dame som ble oppmerksom på denne lille hvite ballen. Hun gikk bort til katta og klødde henne. Kattepusen sleikte hånden til svar. Da var det bestemt, hun fikk et hjem.

Det tok noen dager hvor mesteparten av tiden ble tilbragt godt gjemt under sofaen. Så tok det noen uker og måneder hvor hun var veldig lettskremt. Skvatt for den minste lille lyd og brå bevegelse, men etter hvert skjønte hun at hun var i et trygt hjem med snille mennesker. Hun blomstret opp og ble en lojal kattepus. Lojal som en hund. Hun fotfulgte mennesket hennes over alt. Hun gikk til og med på tur sammen med henne. Her fikk hun god mat, trygghet, hun ble vaksinert en gang i året sammen med en helsesjekk og hun fikk så mye kjærlighet og kos som hun bare ville.

Så bikket hun over senioralder og begynte å få litt problemer med tannkjøttet. Hun ville ikke spise og mennesket tok henne med til veterinæren som konstaterte tannkjøttbetennelse. Hun fikk antibiotika og var bedre en liten stund, men den bittelille kattepusen som alltid hadde vært litt for tynn, spiste ikke nok. Hun ville ha mat, men vegret seg for å spise. Hun ble tatt tilbake til veterinær, som igjen konstaterte tannkjøttbetennelse. Det ble en ny runde med antibiotika. I sprøyteform, for kattepusen hadde alltid vært veldig var på å bli tatt på områder rundt munnen så å få i henne tabletter var umulig. Mennesket måtte lære seg å sette sprøyter på henne. Det gikk opp og ned i en liten periode, til veterinæren og mennesket bestemte seg for at de måtte bløte opp tørrforet og heller fjerne tannstein to ganger i året. Dette betød en del stress for pusen som måtte jevnlig til veterinær og måtte under narkose to ganger i året. Det ble noen runder med et skremt menneske fordi pusen sov så lenge under narkosen. Veterinæren konkluderte med at systemet resirkulerte narkosen, fordi hun alltid måtte få en ekstra dose. Hun var så redd hos veterinæren at hun tisset på seg og kastet opp og dermed var det ikke aktuelt å sove. Hun måtte dermed få ekstra doser slik at veterinæren trygt kunne fjerne tannstein. Nå som veterinæren fikk en nærmere titt i munnen på henne, oppdaget han herpessår. Konklusjonen var katte-chlamydia. Dette hadde hun fått før hun kom til dyrebeskyttelsen, siden mannen som hadde henne da ikke gadd vaksinere henne. Chlamydia hos katter gir i seg selv ikke så mange plager, men det fører med seg herpes som gir sår. Mest i munnen, men det kan også sette seg på vitale organer. Spesielt er lever utsatt for dette og mange katter med chlamydia dør av leversvikt. Nå som pusen hadde nådd senioralder, ble plagene mer merkbare enn før fordi immunforsvaret ikke var like sterkt. Det ble mange runder hos veterinær og for 7 måneder siden begynte en lang nedtur for pusen. Hun viste tegn på tannkjøttbetennelse igjen og fikk ny runde med antibiotika, for så å fjerne tannstein og så nok en runde med antibiotika for at ikke betennelsen skulle blusse opp igjen, men det gjorde den. Om og om igjen. Pusen ble dårligere og dårligere. Til slutt ville hun bare ligge inntil mennesket hele tiden og bare sove. Mennesket var fortvilet og redd og visste ikke hva hun kunne gjøre for pusen. Det ble til slutt en runde hos en dyr veterinærklinikk for nærmere undersøkelser. Heldigvis var blodprøvene fine. Hun hadde tegn til lett nyresvikt, men ikke mer enn det som er å vente hos en seniorpus. Derimot fant veterinæren ut at hun hadde noe som heter TR, tidligere kjent som FORL. Det ble gjort en avtale med veterinær hjemme samme dag for å trekke tenner. Hun fikk trukket tre tenner og alle hadde skade på roten. En tann var nesten helt fri for rot.

TR er en sykdom som er vanligst hos store katter som Maine Coon. Det er også en sykdom som det har blitt mer bevissthet rundt blant veterinærer de siste årene, siden det er mer vanlig hos seniorpuser enn det man tidligere har trodd. Det er ikke en sykdom man forventer å finne hos en liten Norsk Skogskatt, som bare veier 2.5kg. (Denne kattepusen er mindre enn det som er normalt for Norsk Skogskatt) Dessverre var dette et resultat av chlamydiaen. Årene med tannkjøttbetennelser og fjerning av tannstein hadde til slutt satt i gang prosesser i tennene som fikk de til å bryte ned seg selv. Kattepusen ble satt på nok en atibiotikakur. Hun ble bedre og fikk et par måneder uten stress, men så begynte plagene å vise seg igjen. Veterinæren bestemte seg for å trekke alle jekslene. Nok var nok. Pusen var for gammel for gjentatte narkoser. Alle tennene ble trukket, pusen hadde en dupp på 22 timer som skremte både mennesket og veterinær. Igjen hadde systemet resirkulert narkosen, slik at hun ble ekstra lenge borte. Veterinær kom på hjemmebesøk og gav kattepusen sprøyter med glukosevann og vitaminer. Hun våknet etterhvert opp og stod på nok en antibiotikakur, men på grunn av alle tidligere antibiotikakurer, hadde hun utviklet resistens og fikk en saftig betennelse under haken. Den hovnet opp til det dobbelte. Veterinær kom på hjemmebesøk igjen, for å redusere stresset til stakkars pusen som hatet veterinærkontoret så sterkt. Han stakk hull på huden slik at pusset fikk komme ut og byttet til en annen type antibiotika. Det hjalp. Pusen fikk en måned der hun for det meste var seg selv. Hun var lykkelig og var sosial og fotfulgte mennesket hennes over alt.

Så gikk det nedover igjen. Veterinæren undersøkte pusen igjen og det viste seg at herpesen hadde hindret sårene i å gro skikkelig. Heldigvis hadde beinet helet godt, men huden var infisert inni munnen. Det ble nok en antibiotikakur, men nå hadde pusen blitt resistent mot denne også. Det gikk bedre en stund, men apetitten var dårlig siden all antibiotikaen hadde ødelagt den naturlige tarmfloraen. Hun spiste lite for hun var dårlig i magen og munnen gjorde vondt. Bittelille pusen på 2,5kg hadde gått ned til 1,6kg. Kraftig undervektig. Så merket mennesket at det ene øyet var litt hovent og hun blunket mye med det. Veterinæren konstaterte glaukom, grønn stær. Hun fikk kortison for å ta ned hevelsen og forhåpentligvis hindre at øyet ble verre. Heldigvis økte dette apetitten til pusen voldsomt så hun spiste masse. Det var tydelig at synet var redusert på øyet for hun la hodet i maten på den siden og ble full av mat i pelsen. Mennesket syntes dette var litt komisk å se på, men hjalp selvsagt pusen med å vaske det bort. Det ble kjøpt inn kattungefôr fra Royal Canin for å få opp vekten, men så oppdaget mennesket at infeksjonen var tilbake. Det kom «majones» ut av munnen på pusen. Mennesket var sliten og pusen var sliten og mennesket begynte å vurdere om alt dette var verd styret pusen måtte igjennom. Det ble en tung uke for mennesket, som hadde blitt så alt for glad i pusen. Mennesket kontaktet vakthavende veterinær i helgen, som mente det var på tide å gi opp. Dagen etter klarte ikke pusen å løfte på hodet. Det hang ned, men pusen ville ikke gi opp. Hun fotfulgte mennesket og snudde hodet fra side til side for å se hvor hun gikk, men med øyne så store som tinntallerkener var det tydelig at pusen var redd. Mennesket satte seg ned sammen med pusen for å trøste henne og pusen svarte med å begynne å male. Hun ringte så den vanlige veterinæren for å be om et par kortisonsprøyter, som ville kvikne opp pusen i noen dager, slik at hun kunne få noen gode dager før det var på tide å si farvel, men «fastlegen» var ikke villig til å gi opp på grunn av en helvetes sta infeksjon. Pusen ble bedre i løpet av dagen og kunne etterhvert løfte hodet selv og veterinæren kom på hjemmebesøk igjen med sprøyter og en helt ny type antibiotika som ikke hadde blitt prøvd på pusen før. Han mente infeksjonen hadde nådd nervesystemet og at hun kanskje hadde en pussbyll inne i hodet et sted som var grunnen til at hun nøs hele tiden. Hun fikk en type antibiotika beregnet på munn- og beininfeksjoner. Denne finnes bare som oral medisin så den må løses opp i vann og tvangsfores via ei sprøyte, to ganger daglig i to uker. På dette tidspunktet veide pusen 1,2kg.

Dette var forrige søndag, altså for to dager siden. Foreløpig har det gått fremover med pusen, som er min pus, men vi venter enda i spenning og håper at det endelig skal snu. Hjelper dette, slipper hun forhåpentligvis å få flere antibiotikakurer. For nå er tennene borte, så det skal ikke bli flere plager. Foret bløtes i vann og pusen har faktisk gått opp nesten 600gram. Dette er hennes siste sjanse for hvis dette ikke hjelper, finnes det ingen flere alternativer. Det har vært ei forferdelig tung helg og jeg knakk så sammen at jeg selv måtte ha legebesøk. Denne pusen er spesiell. Jeg elsker alle kattene jeg har hatt i livet mitt, men hun er den spesielle. Jeg har et empatisk bånd med henne. Når hun er dårlig merker jeg det med en gang på kroppen og når jeg er dårlig er hun der sammen med meg og maler for å hjelpe meg frisk. Hun er 11 år nå og med så mye Skogskatt som det er i henne, kan hun enda ha 10 gode år foran seg. Huskatter lever i dag i snitt rundt 15 år og Skogskatter lever som oftest lengre, siden de eldes senere enn andre katter. En Skogskatt er ikke fullvoksen før den er omtrent 3 år.

Moralen her er at hun hadde sluppet alt dette styret om hun hadde blitt vaksinert. Katter skal ha første vaksine når de er 3 måneder gamle og skal ha neste vaksine en måned etter. Etter det er det en gang i året som gjelder, resten av livet. Katter blir kjønnsmodne når de er 6 måneder og de bør kastreres rundt den alderen. Samtidig som de vaksineres skal veterinæren gjøre en generell helsesjekk. De skal sjekke for kreft, de skal sjekke munnen, kjertler og lunger og hjerte. Vaksinen skal vaksinere mot fire ting. Det finnes flere typer vaksiner og noen vaksinerer mot bare et par sykdommer, men det er fire sykdommer som er problematiske i Norge, blant katter: Katteinfluensa, FHIV, kattepest og Feline Chlamydia. De tre første sykdommene er oftest dødelige. Noen katter kan komme seg igjennom influensa ved hjelp av antibiotika og noen kan komme seg igjennom kattepest, dog er dette sjeldent. Jeg hadde en katt som fikk kattepest, sent på 80-tallet. Det var ikke vanlig å vaksinere katter på den tiden. Det katter fikk av medisiner da, var medisin mot orm. (Noe ALLE katter skal ha forebyggende 1-3 ganger i året, alt etter hvor mye de er ute. Til og med innekatter SKAL ha ormkur jevnlig.) Min mor tvangsforet han med vann i ca en uke, så greide han å snike seg ut. Vi trodde han var tapt for alltid, men en uke senere satt han i skolegården i et friminutt. Jeg ville gå hjem med han, men læreren nektet. Katta forsvant og var borte i ei uke, men så plutselig satt han på trappa og ville inn. Han var tynn og sliten, men hadde kvittet seg med sykdommen. Helt utrolig!

Tilbake til moralen… Hvis du tror at vaksinasjon og helsesjekk av katter er unødvendig, så drit i skaff deg katt. Skaff deg et kosedyr fra nærmeste lekebutikk i stedet. Dyr er ikke leker! De er levende vesen som man har et ansvar for, når man først har tatt de inn i hus! Tror du at du slipper å vaksinere katta, for det gjorde man ikke før? Vel… Se på gjennomsnittsalderen til katter på 80-tallet og gjennomsnittsalderen nå. Før levde de til de var 10 om de var heldig. De fleste døde av sykdom, som kunne ha vært unngått om de hadde fått behandling. For mange katter involverte det en sakte og smertefull død. Katter er eksperter på å skjule at de har vondt, dermed kan de gå rundt med store smerter helt til de er døden nær, før det blir oppdaget av mennesket. Noen ganger blir det ikke oppdaget for katten går ut og finner et sted å gjemme seg, hvor de legger seg ned for å dø.

Å skaffe seg et dyr innebærer et ansvar. Du har ansvar for at de får mat, kjærlighet, kos, oppfølging hos veterinær jevnlig, vaksinasjon jevnlig, forebygging av innvollsorm jevnlig OG du har ansvar for at noen passer på de når du reiser bort. Et dyr er et levende vesen som føler smerte og kjærlighet, antagelig sterkere enn du som menneske gjør for ei katt eller en hund vil elske deg betingelsesløst. Det er ikke noe du skaffer deg når det passer seg sånn og så kvitter du deg med det når det ikke passer seg sånn. Har du skaffer deg et dyr, så har du ansvar for dyret så lenge det, eller du, lever. Hvis du ikke vil påta deg et slikt ansvar, SÅ GI FAEN I Å SKAFFE DEG ET DYR DIN JÆVLA DRITTUNGE!!!

Jeg er sint og frustrert for alt dette kunne vært unngått. Hun kunne hatt et bra liv, kanskje ikke hos meg, men hos noen andre hvis folk bare hadde tatt ansvar. Hjertet mitt er knust av den stakkars pusen min som har gått igjennom så mye. Bare så dere vet det, så har ikke hun gitt opp. Hun vil ha kos, hun maler og hun fotfølger meg fremdeles over alt. Ei katt som har gitt opp, vil bare sove. Jeg bare håper så inderlig at medisinen virker. Hun får også kortison for å holde apetitten oppe, mens hun er på antibiotika, og hun har spist masse! Et halvt kilo opp på noen dager er ganske godt gjort. Det er nok godt for leddgikten hennes også. (Som forøvrig gir henne lite plager. Vi har testet ut smertestillende og det gav ingen resultater. Veterinæren mente at hun ikke har noen plager på dette stadiet.)

All ære til veterinæren som kommer på hjemmebesøk, selv når han ikke har vakt og det uten å ta ekstra betalt! Fordi han vet hvor inderlig glad jeg er i pusen og jeg tror han har, etter disse årene, blitt litt glad i henne selv. Så nydelig som hun er, så er ikke det rart.

DSC00474

VAKSINER KATTEN ELLER HUNDEN DIN! DIN JÆVEL! ;D

P.S. Jeg skriver at jeg er mennesket hennes, for du eier ikke en katt. Katten eier deg. Det er noe alle katteeiere vet. Forøvrig eier du ikke et dyr, du passer på dyret og har ansvar for det. Dyret eier seg selv.

Publisert i Cats, Dass!!!, Disease, Fears, Hope, Irritations, Love, Me, PISSED OFF!, WTF?!? | Legg igjen en kommentar

Enchilada!

På forespørsel fra ei venninne skal jeg dele oppskrift på hjemmelaget enchiladas.

Jeg har sett at Santa Maria selger ferdigsett hvor du bare tilsetter kjøttdeig, ost og creme fraiche/rømme, men dette settet er forferdelig. Haugevis av salt, sukker og fett.

Ikke misforstå meg… Jeg er ikke noen hykler som nekter disse ingrediensene i maten min, men i hjemmelaget mat har du kontroll på hva du tilsetter. I ferdig frysetørret mat, tilsetter de haugevis av salt, sukker og fett for å kompensere for den manglende smaken. Dette fordi mesteparten av smaken (og forsåvidt næringen) forsvinner i prosessen hvor maten frysetørres.

Det daglige anbefalte inntaket av salt for et voksent, normalt aktivt menneske er 8g salt per dag. Dette tilsvarer en spiseskje med salt. Kjøper du en pakke kyllingkjøttdeig fra Prior, inneholder denne 4g salt, altså halvparten av dagsbehovet. I tillegg har du kanskje kjøpt ferdig brød, hvor en skive inneholder kanskje 1-2g salt. Så lesser du på med skinke, eller bacon som inneholder -gudene vet hvor mye- salt osv osv… Spiser en ferdigmat hele dagen, vil saltinnholdet ganske raskt være oppe i 16g per dag, eller mer.

Hvorfor er det så viktig å kontrollere saltet? Menneskekroppen består av ganske mye vann. Dette vannet må bindes med salt og derfor skal vi ha salt i den daglige kosten. Hvis du drikker for mye vann daglig vil du ødelegge saltbalansen og du kan faktisk få noe som heter vannforgiftning. Jepp… Du forgiftes av vann… Om du derimot får i deg for mye salt, binder du for mye av væsken i kroppen og dette fører til problemer med hjerte-/karsystemet som igjen kan føre til infarkt og/eller blodpropp. Du vil også dehydreres som kan føre til nyresvikt og du kan også få nyrestein. Det siste har jeg gått igjennom, av en annen grunn da. (Nyrene mine kan ikke filtrere et protein som heter purin og får jeg for mye av det i kosten, dannes det om til krystaller i nyrene. Altså nyrestein) Jeg vil ikke unnet nyrestein på min verste fiende en gang. Det er noe av det jævligste og mest smertefulle jeg har gått igjennom og jeg har ganske høy smerteterskel. På en smerteskala fra 1-10 hvor 10 er høyest vil jeg kategorisere smerten som 20…

Det skal faktisk ikke så mye til for å redusere det daglige inntaket av salt og det tar ikke så mye tid å lage hjemmelaget mat. Noen ting tar mer tid, men kan lages i store omganger som rekker for 2-4 uker om gangen. Brød kan man bake i store «bolker» hvor en baker 4-6 per gang og fryser overskuddet. Hvis du har ork til å kverne kjøttdeigen selv kan du kverne et større antall og fryse i passe store porsjoner så det rekker for 2 eller 4 uker. Det finnes massevis av hjemmelaget mat som bare tar en halv time å gjøre og det finnes haugevis av oppskriftsbøker med raske måltid, laget fra bunnen av. I tillegg kan en skaffe seg en brødbaker hvor du bare tilsetter ingrediensene på kvelden, setter på timer på maskinen og når du står opp har du nystekt brød. Noen småting er greit å kjøpe ferdig. Om du kjøper 2-3 småting i løpet av uka som er ferdiglaget, vil det ikke ha store utslaget. To av tingene vi kjøper ferdig er tortillas og Iduns pizzasaus. Det er den eneste som er uten løk!

Men tilbake til poenget…

Dette er passende til 3 personer

1 Pakke med 6 tortillas (Vi bruker Santa Marias tortillas som er litt større enn de fra Old El Paso)
1 pakke økologisk, hermetiske tomater
1 pakke økologiske kidneybønner
2-3 passe store champignoner, skjært i skiver og delt i to-tre biter, alt etter størrelse på soppen (Valgfritt. Anbefaler å bruke dobbelt så mange av disse om du lager en vegetarisk versjon)
300g kjøttdeig (Vi bruker kyllingkjøttdeig som vi kverner selv, men annen kjøttdeig fungerer fint)
1 paprika, skjært i strimler
1 chili, delt i to og så skjært i strimler. (Med eller uten frø er valgfrit, alt etter hvor sterk en ønsker maten)
1-2fedd hvitløk, finhakket
1ts paprikapulver
1ts malt korianderfrø
1ts malt karve/spisskummen
1ts sukker
Salt og pepper

Forvarm ovnen til 200 grader. (180 grader om du bruker varmluft)
Bruker du sopp, anbefaler jeg at du smørsteker den litt før du tilsetter kjøttdeigen. Dette gir soppen en bedre smak og konsistens. Tilsett så Kjøttdeigen og krydre den med salt og pepper og hvitløken. Når den er gjennomstekt tilsetter du tomatene, sukkeret, krydret, bønnene og paprikaen. Tilsett også salt og pepper, etter smak. La det surre et lite minutt før du tar den av varmen.

Tradisjonelt er det ikke guacamole i Enchiladas, men vi pleier å ha hjemmelaget guacamole. Her anbefaler jeg virkelig hjemmelaget. Det er kjempelett og raskt å lage og den du kjøper på butikken inneholder kanskje 10% avocado. Den de har på butikken smaker også helt for jævlig! Vil du ha guacamole med, har jeg oppskriften under. Om du ikke vet hvordan du skal finne en moden avocado er det tre ting du kan sjekke:
1: Skallet skal være mørk grønn til brun og knudrete. Er skallet grønt er den ikke moden
2: Når du klemmer forsiktig på avocadoen skal den være litt bløt. Er den for bløt er den overmoden og er den hard er den ikke moden
3: Om du plukker vekk «stilken» skal den være grønn under. Er den brun er den overmoden.

Så til oppskriften.
1 passe stor avocado, grovt hakket
1 tomat, grovt hakket
1-2fedd hvitløk, raspet
Saften fra en halv lime
Salt og pepper

Ha alle ingrediensene i en bolle og mos det med en stavmikser. Ferdig!
Har du ikke stavmikser, kan du finhakke tomaten og avocadoen og mose det med en gaffel i stedet.

Jeg pleier å dele opp tomat/kjøttdeigblandingen grovt i 6 biter, på samme måte som en deler pizza. Da ser du omtrent hvor mye av blandingen du kan helle i hver tortilla.
Hell først toamt/kjøttdeigblandingen, ha så over 1-2ss guacamole og 1ss creme fraiche/rømme/kesam. Dryss litt revet ost over og rull sammen tortillaen og legg det i en ildfast form, kledd med bakepapir. Sørg for at «flappen» på tortillaen peker ned slik at det ikke løsner under steking. Gjenta dette med alle 6 og dryss til slutt revet ost over det hele.
Stek det i ovnen i 10-15 minutter, til osten er smeltet og lett gyllen. Pass på så ikke tortillaen brenner seg. Det er bedre med litt undersmeltet ost, enn brente enchiladas. Det varierer veldig fra ovn til ovn hvor lang steketiden er så pass på. Enchiladaene skal være litt «crispy» i kantene, men ikke brent.

Har du cøliaki, finnes det maistortillas som er uten hvete/gluten. Det finnes også massevis av oppskrifter på nettet på hjemmelagde maistortillas. Mange av oppskriftene sier du skal bruke takke for å steke tortillaene, men det går helt fint å bruke en vanlig stekepanne. Jeg har ingen oppskrift å dele for jeg har ikke prøvd, men jeg har planer om å lage en gang i fremtiden. Vi tenkte å lage i større opplag og fryse unna for bruk til taco og enchiladas.

Publisert i Allergies, Crochet, NOM! | Legg igjen en kommentar

Kunst og ting og tang

Igjen er det stille, men igjen av god grunn. Jeg jobber med en prosjektbeskrivelse for jeg skal søke på stipendiatstilling hos NTNU. Får jeg stilling kan jeg kalle meg doktor om ca tre år! Wooh! Så jeg tilbringer mye av dagene på høgskolens bibliotek og jobber med den. Jeg er snart ferdig, må finpusse litt og venter på tilbakemelding fra min gamle veileder som har lovet å hjelpe meg med den.

Etter det skal jeg ut i neste forskningsprosjekt, som blir å skrive en artikkel om joikestavelser i Arjeplog og Arvidsjaur i Sverige. Det skal (forhåpentligvis) utgis i samiske tidsskrifter og aviser, og i Studia Musicologica Norvegica.

Og så er det studentteatret som tar tid. Vi er i gang med høstens prosjekt, etter å ha hatt pause i fjor fordi vi måtte bytte lokaler og sånn. I år er jeg ikke på scenen, men heller foran som regiassistent.

Samtidig jobber jeg med et større kunstprosjekt og det kan godt hende jeg legger ut noen bilder fra det etterhvert. Hva det prosjektet er har jeg ikke tenkt å avsløre enda, men det er definitivt mer relevant til en hobbyblogg enn det forsknignsartikler og doktorgradsavhandlinger er! ;D

Hold utkikk så kommer det plutselig mer!

Publisert i Drama, Dreams, Hope, Interests, Me, Music, NERD!, Uni | Legg igjen en kommentar

Tøfler

Kjæresten har ikke klart å akklimatisere seg helt til det norske klimaet og rusler rundt i ull-stillongs konstant, med mindre det er 20 grader eller over. Kalde føtter er det verste, spesielt om natta hvis han må opp på do en tur. Varmekablene i gulvet på badet fungerer ikke som de skal. Vi må ha det helt oppe på 26 grader for at det i det hele tatt skal varme og da blir det varmt i rommet, men gulvet er kaldt. Så da bestemte jeg meg for å lage tøfler, av typen du bare trer av og på foten. Enkelt og greit.

Jeg begynte med å tove ull. Jeg hadde liggende en stor pose med rå ull, som bare har blitt lett vasket og kardet. (Kjøpt på Husfliden for evigheter siden)
For å tove ull må du bruke varmt vann og såpe. Grønnsåpe er best, for den er naturlig. Du legger ull bit for bit og lag for lag ned i formen du bruker. Jeg bruker en langpanne til komfyren. Den er stor og dyp. Når du har fått ulla slik du vil ha den i form og tykkelse, heller du veldig varmt vann over. Bruk gummihansker for vannet bør være så varmt at du brenner deg om du ikke bruker det. (Dessuten sliter det mindre på huden, siden du skal jobbe lenge med såpevann) Vanlig grønnsåpe som du bruker i butikken er bra nok. Får du tak i såpestykker med grønnsåpe er det enda bedre, for da kan du gni såpestykket og hjelpe til med tovinga med det. Merk at når du tover ull vil den krympe i bredde/lengde og etterhvert som du jobber vil tykkelsen minke noe også. Jo lenger du jobber, dess tettere blir ulla, som igjen gir bedre resultat. Ulla vil også krympe noe når du er ferdig og skal skylle av.
Når vann og såpe er tilsatt begynner du å gni. Bruk bevegelser frem og tilbake og sirkelbevegelser over hele ulla. Hvis noen områder blir ujevn i tykkelse, så legger du bare på litt mer ull. Dette kan ta alt mellom 1-2 timer med jobbing. Hvis noe ull ikke vil feste seg skikkelig til resten av ulla, kan du bruke en filtenål etterpå og stikker området gjentatt til det sitter.
Bruk også en håndduk som du legger over ulla og med denne kan du rulle sammen ulla til en pølse, gni pølsa godt frem og tilbake og rulle ut og fortsette med å gni.
Når det har blitt så tett som du vil ha det (Prøv å løft opp ull med to fingre fra overflaten, sitter det godt og lite løsner har du en godt tovet ull), er det på tide å skylle. Skyll ulla under kaldt vann, vri ut vann og såpe og gjenta flere ganger til vannet er klart og såpen er vasket ut. Du kan gjerne gjøre dette mens ulla er rullet sammen som en pølse, med en håndduk inni.
Vil du lage mønster, kan du ta biter av farget ull og/eller ullgarn og legg det slik du vil ha det og filt det på plass. Du kan gjøre dette under tovinga, men garn fester seg ikke så godt som ull, siden garn er ull som allerede har blitt behandlet. Bruk heller en filtenål.
La ulla tørke i minst et døgn, kanskje to. Alt etter størrelsen og tykkelsen.

Det neste steget var å ta mål av føttene til kjæresten. Jeg tegnet opp begge føttene ved å ta omriss på et ark. Jeg klippet de ut og målte hvilken som var størst. Ingen mennesker er symmetriske og en fot vil alltid være større enn den andre. Ta utgangspunkt i den største foten. Når jeg hadde funnet den største foten, laget jeg en såle-form ut av fot-formen. Jeg lagde den rundt 1cm større på alle kanter enn størrelsen på selve foten.

Jeg festet så formen på ulla med knappenåler og klippet ut venstre såle. Vend så forma så du får en speilvendt versjon, fest det til ulla og klipp ut. Jeg valgte å filte sålene for å få de enda fastere.

Jeg tok så mål av føttene til kjæresten på oversiden for å finne størrelsen på «flappen», altså den delen av tøffelen som skal være over foten. Jeg fant hvor det var mest behagelig at «flappen» stoppet på toppen av foten og målte fra der til tå-tuppen. Jeg målte så fra øverste del, bredden av foten. Altså oversiden, som betyr at målet blir lengre enn den faktiske bredden av foten. (Dette var vanskelig å forklare…) Jeg flyttet målbåndet omtrent mot midten av det øverste punktet på foten og tåtuppen og tok mål der. Så tegnet jeg en form ut fra målene.

Hvis du vil lage en sånn tøffel, bruk samme form som på bildet under som utgangspunkt, men etter målene på foten som skal eie tøffelen. For å få begge sidene like, tegner du av en side, brett arket på midten av målene og tegn opp etter strekene. Det er best å bruke matpapir til slikt. Det er sterkt nok til å tåle mange nålestikk og gjennomsiktig slik at det er lett å tegne over.

20150908_190326

Hvordan man vil lage toppen av tøffelen er opp til hver enkelt. Noen vil kanskje sy stoff, andre vil hekle eller strikke. Siden jeg virkelig suger på strikking, heklet jeg toppen.
Skal det være varme tøfler, må du ta hensyn til bruk av stoff/garn. Bomull har en tendens til å trekke varme ut fra kroppen. Ull og alpakka isolerer varmen.

Litt bomull kan med fordel brukes. Ull har en tendens til å stikke, så jeg laget en beskyttelses-såle som jeg sydde fast i ullsålen. Jeg brukte samme form som selve sålen, brettet inn kantene slik at det var ca 1cm med rom på utenfor bomullsstoffet og sydde på med symaskin. Kjæresten er veldig glad i blå, så jeg brukte blå tråd for å få en fin kontrast.

Her kan du skimte sømmen. Jeg sydde en ekstra strek i midten slik at bomullsstoffet kunne holde seg bedre på plass.

Her kan du skimte sømmen. Jeg sydde en ekstra strek i midten slik at bomullsstoffet kunne holde seg bedre på plass.

Så var det toppen av tøffelen… Det enkleste er å klippe ut stoff og sy det fast, men skal det være en varm tøffel er det best å strikke/hekle. Jeg skal prøve å forklare hvordan jeg heklet toppen, men det blir som en guide hvor du bare må prøve det frem alt etter størrelsen på foten som skal ha tøffelen. Kjæresten er ca størrelse 43 og han har ekstremt smale føtter. De er smalere enn pailabbene mine. En annen fot må ha en annen mengde masker.

Jeg brukte naturgarn fra Viking. Alt av naturgarn fungerer godt til dette for det blir overraskende mykt. Drops Eskimo er et annet naturgarn som godt kan brukes. Jeg brukte heklenål nr 4,5. Når det gjelder hvordan du hekler de forskjellige maskene, kan jeg bare anbefale youtube eller google. Det finnes haugevis av norske instruksjonsvideoer som viser hvordan du gjør de forskjellige maskene. (F.eks. kanalen ‘CrochetBy Hege’)

Jeg begynte med 9 Luftmasker. Du må alltid legge på en ekstra maske i forhold til hvor mange du trenger, når du hekler frem og tilbake, for den siste ekstra masken er faktisk selve bøyen, eller svingen når du snur.
Snu og hekle en fastmaske i hver luftmaske. Når du er ferdig med runden må du hekle en luftmaske. Det gjør du alltid når du snur på hekleprosjekter hvor du hekler frem og tilbake. Hvis ikke minkes det for hver runde og det blir bare mindre og mindre.
Så kan du hekle to fastmasker i første fastmaske (Fra forrige runde), fortsett med en fastmaske i hver fastmaske, helt til siste fastmaske hvor du hekler to. På denne måten utvider du med to masker per runde.

Så kommer det vanskelige. Du må rett og slett bare eksperimentere deg frem. Noen runder utvider du med to fastmasker, andre utvider du ikke. Det kommer an på form og størrelse. Du må bare måle heklinga mot formen som du allerede har klippet ut (som jeg forøvrig anbefaler å legge over foten som skal ha tøffelen, slik at du får sjekket at den passer foten) og sjekke, rekke opp om det blir feil, sjekk igjen osv. Jeg heklet tre runder hvor jeg utvidet, en uten, tre runder hvor jeg utvidet og så ganske mange hvor jeg ikke utvidet og utvidet så de siste rundene. Det ble 22 runder totalt, pluss tuppene på siden, som jeg skal forklare…

Husk å skriv ned hvordan du hekler, slik at tøffel-topp nummer to blir lik den første.

Den øverste delen av tøffel-toppen er avrundet (se bildet over) og dette er punktet hvor du stopper å hekle. Nå må tuppene hekles. Så da snur du som vanlig, med en luftmaske, men hekler en fastmaske i hver fastmaske, til du har 5 fastmasker, hekle en luftmaske og snu. Hvis du skal lage tøffel til en liten fot er det kanskje nok med 3 fastmasker. Hekle så en kjedemaske i første fastmaske og så en fastmaske i hver fastmaske, til du har kommet deg til enden igjen. Hekle en luftmaske og snu. Hekle så en fastmaske i hver fastmaske til du har tre fastmasker innover. Hekle en luftmaske og snu. Hekle en kjedemaske i den første fastmasken og hekle så en fastmaske i hver fastmaske til du kommer til enden, altså to fastmasker totalt. Hekle en luftmaske og snu. Hekle en luftmaske i luftmasken og du er ferdig med den ene tuppen. Klipp av tråden og klipp av så du har en laaaang tråd. Denne skal brukes til å sy fast tuppen i tøffelen.

På motsatt side av tuppen, gjør du det samme som beskrevet over, slik at du får en motsatt tupp. Hvordan du fester tråden på andre siden er ganske individuelt. Jeg pleier å bare hente en løkke igjennom fastmasken. Husk å ha nok tråd til overs til å sy fast på den motsatte siden også. Og husk å ha nok tråd til overs ellers til at du kan feste tråden i selve heklinga. Aldri klipp av tråden rett ved der du begynner, da vil det ikke ta lang tid før hele greia begynner å rakne.

Jeg skulle legge ved et bilde av toppen til tøffelen, men dustemeg har klart å slette det. (Hurra!) så da får jeg ikke vist, annet enn ferdig på tøffel.

Så er det å feste hele greia til sålen…

Jeg brukte en liten stoppenål og sydde tråden igjennom kanten slik at jeg endte opp på midten av tuppen. Det er enklere å få toppen av tøffelen rett festet på sålen hvis du begynner å sy fra tuppen av tøffelen, enn om du begynner fra sidene. Jeg sydde så med helt vanlige sting igjennom, så nært sømmen til bomullsstoffet som mulig, og sydde helt til enden. Gjenta på andre siden. Fest tråden ved å sy den (skjult) frem og tilbake inni selve heklinga.

Til slutt anbefaler jeg at du klæsjer på litt flytende latex på undersiden. Dette kan du kjøpe hos de fleste hobbyforhandlere, f.eks pandurohobby på nett om du ikke har en hobbybutikk i nærheten. Eller hos sløyd-detaljer.
Jeg dekket hele undersiden og sidene med latex. Sidene gjorde jeg for å forsterke festet, slik at ikke trådene skal rakne igjennom den tovede sålen. Har du tovet/filtet godt nok, skal det holde i seg selv, men det skader ikke å være på den sikre siden.

Tøflene er lette å tre på, de er veldig varme, sklir ikke og kjæresten har varme puselanker på natta. (Og dagtid forøvrig. Han elsker de og bruker de hele tiden)

De er ikke stive tøfler som støtter opp foten, men det er de ikke beregnet å være. Vil du ha det kan du lage dobbelt opp med såler og sy de sammen, med hard papp eller annet hardt materiale i midten.

20150902_171847

Publisert i Arts and Crafts, Crochet, Interests, Love, My Love, Weather, Winter | Legg igjen en kommentar

Marinade til laks og potet

Det har vært en stund siden sist, for jeg og kjæresten har startet opp en blogg. Den ble startet for å gi familie og venner av kjæresten i England et innblikk i livet hans her til lands. Blant annet fordi noen e-poster med bilder ikke kom igjennom, men også fordi en blogg kan forklare ting på en mer systematisk måte og bilder kan settes inn på passende steder i teksten, mens i en e-post er det en vegg av tekst og så kan du åpne/laste ned bilder i tilfeldig rekkefølge.

Uansett… Vi har grillet laks i dag, med bittesmå poteter. Vi bestemte oss for å lage en god tomatmarinade til både laks og poteter og jeg improviserte meg frem til noe som ble helt fantastisk.

Det du trenger er følgende (passende til to stykker laks og ca 15 bittesmå poteter):

2 mellomstore til store fedd hvitløk, grovt hakket
en liten bunt fersk basillikum, grovt hakket
Omtrent 8-10 cherrytomater, delt i fire
1-2ts sukker
1 chili, hakket (Bruk hvilken som helst chili, men til opplysning brukte vi cayenne)
1/2ts sambal oelek (eventuell annen chili-pasta du får tak i)
Saften fra 1/2 lime
Salt og pepper

Mos det med en stavmikser, eller en annen type mikser med knivblader som hakker opp maten.

Har du ikke mikser/stavmikser kan du heller finhakke alt og eventuelt mose det hele sammen med en morter for å få ut litt av saften til tomatene. (Eventuelt en skje kan brukes for å presse saft ut av tomatene)

Hell ca 2/3 av marinaden over potetene og resten over laksen. La det gjerne stå i kjøleskap i noen timer.
Legg potetene i en lukket foliepakke og laksen i åpen foliepakke og grill i ca 15-20 minutt. Lengre om du bruker kulegrill. Snu laksen innimellom så den ikke svir seg totalt.

Vi hadde en enkel salat som tilbehør.

Marinaden ble improvisert på sparket og vi ble begge overrasket over hvor ekstremt god den var, så jeg har skrevet ned det jeg brukte av ingredienser for dette skal prøves igjen.

Når det blir for kaldt til grilling, skal vi heller bake laksen i ovnen.

Edit: Dette er forøvrig en ypperlig salsa og kan brukes til en helt fantastisk god tacosaus.

Publisert i Cooking, Food, Interests, Love, My Love, NOM! | Legg igjen en kommentar

Lasagne

Dette er en kyllingversjon av Lasagne. Hvis du ønsker annet kjøtt kan du bruke samme mengde med enten kjøttdeig av svinekjøtt, sau eller ku.
For en vegetarisk versjon finnes to alternativer: Sopp. Her må du beregne mer vekt enn med kjøtt siden sopp halveres i størrelse og vekt når de stekes. Soppen skal hakkes i relativt små biter og stekes i litt smør, før du så følger oppskriften på tomatsaus som står under delen med kjøtt.
Det andre alternativet er havregryn, lettkokte. Du trenger ca 2dl. Dette krever at tomatsausen lages på forhånd. Jeg legger til en oppskrift på det helt til slutt.

Jeg lager lasagne etter øyemål så jeg har beregnet omtrentlig hva jeg har i av hver ingrediens. Vi kjøper ikke kyllingkjøttdeig. Vi kjøper fileter og kverner selv.

Dette er passende til 2-3 personer. (Ikke porsjoner, men personer. Porsoner har helt andre mengdeforhold)

Ostesaus/Bechamel-ish saus

Ca 100g av en søt ost som norvegia eller engelsk cheddar, revet. (Amerikansk cheddar er noe helt annet og vil ikke funke, så vær sikker på at det er engelsk cheddar om du bruker det)
Ca 50g fersk parmesan, revet. (Eventuelt en annen bitter ost. Poenget er å blande søtt og bittert)
2ss smør.
2-3ss mel. (Har du melallergi eller cøliaki kan du bruke 3-4ts maizena blandet ut i litt kaldt vann i stedet. Dette tilsetter du etter at selve sausen er ferdig, men før du har i osten. Ha i litt etter litt mens du tester tykkelsen. Denne sausen skal være ganske tykk)
1/2 buljongterning. (Kylling, biff eller grønnsaker, alt etter smak)
ca 2-3dl melk. (For folk med melkeallergi eller laktoseintoleranse kan du bruke havremelk i stedet. Jeg har ikke prøvd det, men har hørt fra andre med melkeallergi eller laktoseintoleranse at havremelk er en veldig god erstatning og det smaker mye bedre enn soyamelk. Soyaoster finnes og er det noen gode oster av det, så bruk det i stedet. Alternativt kan du kutte hele osten og tilsette litt sukker for å få den søte smaken. Smøret kutter du bare, eventuelt bruk vegetabilsk margarin.)
Oregano, salt og pepper etter smak.

Smelt smøret og tilsett melet, en ss om gangen. Rør om mellom hver gang. Tilsett så melken lit av gangen mens du rører om. Sausen skal være ganske tykk. Om det blir for lite melk og sausen blir mer som grøt, kan du tilsette mer enn det som står i oppskriften. La det koke lett opp. Tilsett så buljongen og rør til den er oppløst. Smak til med salt, pepper og oregano og tilsett osten til slutt når sausen har fått den smaken du ønsker. Rør om til osten har smeltet. Ikke ha sausen på varmen etter at osten er tilsatt. Da brenner du sausen veldig fort.
Sett til side under et lokk.

Kjøttdeig/tomatsaus
250g kjøttdeig
En stang med selleri, finhakket (Gulrot og selleri kan erstattes med 1/2 finhakket løk, eventuelt 1/4 løk i tillegg)
1 gulrot, hakket i små terninger
1-2fedd hvitløk, finhakket
En liten neve full med fersk basilikum, hakket
2 «blad» soltørket tomat, finhakket
1ts paprikapulver
1/2ts chilipulver
1/2ts kanel
250g hakkede tomater (Vi bruker go green, for disse er naturlig veldig søte og trenger lite sukker tilsatt)
1ts sukker (Får du ikke tak i økologiske tomater må du beregne litt mer sukker, men smak deg frem. Dette varierer veldig fra merke til merke)
salt og pepper etter smak

Brun kjøttdeigen og ha på litt salt og pepper.
Tilsett selleri og gulrot halvveis igjennom bruningen. Tilsett hvitløken når kjøttet er gjennomstekt og la det surre i et halvt minutt. Tilsett så tomatsausen og bland det godt inn. La det surre i noen små minutter, slik at vesken fra tomatene får trekke ut. Tilsett basilikum, sukker og krydder.

Jeg pleier å forkoke lasagneplatene litt. Ikke så de blir gjennomkokt, men så de myker opp litt. Da varmer jeg opp vann nesten til kokepunktet og i siste liten, rett før lasagnen skal klargjøres, legger jeg de i. De skal ligge bare et par minutter til platene har begynt å bli myke. Da trenger du mindre steketid i ovnen og platene blir bedre på smak. Jeg synes de blir veldig bitre hvis de legges i rå. Foretrekker du å ha lasagneplatene slik, må du beregne en steketid på 225grader C, i ca 30 minutter. Osten tilsettes de siste 10 minuttene.

Legg i kjøttdeig, saus og plater lagvis. Jeg pleier å legge kjøttdeig, saus og pasta – kjøttdeig, saus og pasta osv. Noen foretrekker masse pasta og legger kjøttdeig, pasta, saus, pasta osv. Dette er en individuell smaksting. Hvor mange plater du trenger kommer an på hvordan du foretrekker det. Jeg bruker en form på ca 25x25cm og trenger bare fire plater til dette.

Ha på ønsket ost på toppen, sett i en forvarmet ovn på 225grader C i ca 10-15minutter. Til osten har begynt å boble og har fått en gyllen farge.

Tomatsaus med havregryn.
Dette er et vegetarisk alternativ som overrasker de fleste. Mange tenker at havre må være kvalmt, men det er faktisk veldig godt og får en mer kjøtt-aktig konsistens enn sopp. I tillegg er det mye mer mettende enn alternativet med sopp.

250g tomater på boks (Igjen, anbefaler go green, eller et annet økologisk merke. Änglamark f.eks.)
2dl lettkokte havregryn
1 stang selleri, finhakket (eventuelt 1/2 finhakket løk)
1 gulrot, hakket i små terninger
1-2 fedd hvitløk
En liten neve full med fersk basilikum, hakket
2 «blader» med soltørkede tomater, finhakket
1ts paprikapulver
1/2ts chilipulver
1/4ts kanel
1ts sukker
1-2dl vann
Salt og pepper etter smak.

Mos tomatene med en stavmikser eller liknende. Tilsett vann, litt etter litt til sausen har en passelig tykk sauskonsistens.
Surr hvitløk, selleri og gulrot (og eventuell løk) i litt olje, i en kjele i ca 1 minutt. Tilsett tomatene med tilsatt vann.
Tilsett krydder, soltørkede tomater og sukker. Smak deg frem med salt og pepper. La det koke opp og småkoke under lokk på lav varme i 10-15 minutter. Tilsett havren til slutt. Den skal ha en ganske tykk konsistens, etter at havren er tilsatt, så om det virker for tynt med mengden jeg har skrevet over, kan du tilsette litt mer.

Følg ellers oppskriftene som står over og fordel tomatsaus, ostesaus og lasagneplater som du ønsker. Stek i forvarmet ovn i 10-15 minutt på 225grader C, til osten er gyllen.

Publisert i Allergies, Cooking, Food, Interests, NOM! | Legg igjen en kommentar