Pass it on!
06 mai 2012 Legg igjen en kommentar
in PISSED OFF! Stikkord: Alle kommentarer som inneholder Sv: eller Re: vil ikke bli godtatt.
Jeg har sett meg drittlei på alt slankehysteriet og dagens skjønnhetsideal! Jeg vet jeg ikke er alene om det, men alt for mange tenker at et perfekt kroppsideal er et menneske som er normalt slank med litt former. Problemet med det er at ikke alle er skapt slik, noen er naturlig tynne, noen er litt store og noen er midt i mellom og noen har massevis av former både her og der. Også blant menn, så mitt motto og det jeg ber andre som er enig om å dele, enten det er på norsk, engelsk eller andre språk er dette:
A positive body image is to accept that everyone’s been created differently!
Pass this on!
København, dag 1
30 apr 2012 Legg igjen en kommentar
in Food, Holiday, Irritations, Me, Music, Uni Stikkord: Alle kommentarer som inneholder Sv: eller Re: vil ikke bli godtatt.
Da kommer det endelig, en del forsinket. Det har skjedd litt mye forrige uke, blant annet et forliksrådsmøte med huseier som ikke var noe morsomt i det hele tatt og i tillegg har jeg egentlig eksamen denne uka og neste uka. (Jeg er egentlig sykemeldt, men er ikke sikker på om jeg kommer til å bruke den. Greit å være ferdig med det så er det ferie etterpå)
Jeg bestemte meg i hvertfall å fordele innleggene i dag-per-dag innlegg siden det skjedde mye noen dager. Så blir det ikke så alt for langt et innlegg.
Jeg begynner med et bilde jeg tok med mobilen fra flyet (Yay for Flight Mode!) over Danmark.
Flatt land du gitt.
Klokka var ganske nøyaktig 19.00 når flyet landet på Kastrup. Jeg var så heldig at jeg hadde samme togbillett og flybillett som ei klassevenninne på veien nedover så vi hadde selskap av hverandre. Vi stoppet bare en liten tur på Starbucks på flyplassen for hun ville så veldig gjerne ha Starbucks kaffe. All flyplass-shopping tok jeg på hjemturen. Vi tok toget til Hovedbanegården, som er Københavns sentralbanestasjon. Derfra til hotellet tok det faktisk ikke mer enn ca 15min. å gå, men med kofferter var det tungt. (Tok taxi hele veien til flyplassen når jeg dro hjem. Det ble ca 245 i norske kroner. Noe helt annet enn idiotiske Gardermoen hvor det koster 500kr uansett hvor f man skal.)
Etter at vi hadde fått sjekket inn og stelt oss litt, dro vi ut for å finne de få andre i klassen som hadde kommet frem. (De fleste kom ikke før i 9-10-tiden på kvelden) Det ble lettere sagt enn gjort. Det ble en del misforståelser og etter alt for mye trasking hit og dit, gav vi opp og dro tilbake til hotellet og bestilte take away.
Så var det startdag av selve studieturen, mandag 16. april. Planen var båttur i Københavns kanaler, tur innom slott og museum. Her begynte det som alltid er min store frustrasjon på studieturer. Folk langer avgårde i et tempo jeg ikke har sjans til å holde følge med, korte føtter som jeg har og trasking, trasking, trasking. Ryggen likte det ikke. Jeg hadde gitt beskjed flere ganger på forhånd om at jeg har ryggproblemer og at jeg dermed ofte er skeptisk til studieturer fordi det pleier å være en ganske smertefull opplevelse for meg, men selvsagt var det ingen som tenkte over det. Jeg hadde foreslått å gjøre noe de gjorde året før på samme studietur; Dele taxi. Taxi er såpass billig i Danmark og når flere deler blir det billig, men det var de ikke villig til å høre på. Helt greit egentlig at folk ikke ønsker de utgiftene, men jeg sa også klart i fra på forhånd at jeg må ha beskjed om sånt for jeg hadde lagt inn i mitt budsjett at jeg kanskje måtte ta taxi alene. Neida… Nei det er så kort å gå hit og dit og det er så fint å gå for da får man sett så mye mer. Jeg lurer på hva de egentlig fikk sett med det tempoet de holdte. Jeg havnet laaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt bak og hadde heldigvis selskap av to i klassen som skjønte problemet mitt (og forøvrig sa den ene at han heller ikke skjønte det tempoet de holdte. Han klarte holde følge, men syntes de gikk alt for fort til at de kunne få med seg noe som helst). Ryggen sleit selvsagt og jeg satte ganske hard ned foten min etter denne dagen. Hvis de ikke ønsker å dele taxi er det helt greit, men gi beskjed om hvor vi skal og hvor langt det er så kan jeg alene ta taxi eller buss!
Kanalturen var forøvrig fin. Det var meldt et drittvær hele uken, men heldigvis var det fint vær alle dagene vi var der. Et par dager var det overskyet, men det var helt ok temperaturer og ikke noe regn. Vi fikk sett de mest kjente bygningen i København, inkludert Den Lille Havfrue. Jeg så henne bakfra. Vi kunne gått av båten her og tatt en skikkelig titt og hoppet på en annen båt 20min senere. Noen valgte å gjøre det, andre ikke. Jeg valgte å bli sittende.
Det største og mest kjente biblioteket i København heter Den Sorte Diamant. Det måtte jeg ha bilde av for inni forlovelsesringen vår står det “My Black Diamond” som er hentet fra Stratovarius-låten med samme navn.
Etter kanalturen dro vi for å finne et sted å spise. Det ble igjen lang trasking til stedet vi skulle spise på. Det var anbefalt av en venn av en i klassen og spesielt var det. Ganske typisk dansk med veldig hyggelige kelnere som gav det lille ekstra for at gjestene skulle kose seg. Maten var god også, men… typisk dansk. Ingenting galt med dansk mat, men det består mye av typer kjøtt jeg ikke spiser. De hadde en hønsesalat på menyen som jeg bestilte og den var god. Jeg tror nok jeg vil anbefale dette stedet for andre som ikke har de begrensninger i matveien som jeg har for spesielt og koselig var det, til tross for litt lite utvalg for min del. Problemet er at jeg ikke husker hva det het 
Det lå i hvertfall langs en sidekanal i København, need i en kjeller og trangt som bare det der inne.
Da vi hadde spist var klokken faktisk så mye (på grunn av all trasking og leting hit og dit) at det ikke var noen vits i å dra på museum og slott så det ble kansellert. Noen dro til Strøget (Københavns handleområde, gågate) og andre dro til hotellet for å slappe av før vi dro til det som for meg var et høydepunkt på turen; Opera. Vi skulle se La Traviata av Guiseppe Verdi. Denne operaen ble skrevet for rundt 150 år siden og var en fiasko da den hadde urpremiere, men som har blitt ganske populær siden.
Utenfor operaen. Ansiktene er sensurert siden jeg ikke har spurt om tillatelse til å bruke bilder av dem i bloggen.
Heldigvis hadde vår lærer bestemt at vi skulle ta taxi til operaen for det vil ta omtrent en time å gå og det er litt kronglete med buss. Da gikk det faktisk opp et lys for resten av gjengen at jeg hadde et poeng i at taxi var billig i Danmark. Det ble rundt 20-25Dkr per hode for turen, billigere enn med bussen faktisk. Etter dette var folk litt mer villig til å dele taxi, heldigvis.
Vi hadde plasser ganske langt opp og bak, men god nok utsikt og sånn som operasaler er bygget og sånn som sangere er trent til å synge går man ikke akkurat glipp av noe lydmessig. Jeg hadde frysninger på hele kroppen og tårer i øynene da det var over. Helt fantastisk.
Jeg så min første opera i 1997, Don Giovanni av Mozart, og vil påstå at ingen, og jeg mener INGEN har rett til å si at de ikke liker opera før de har sett det live. Du kan ikke sammenlikne det å se opera på TV eller høre det fra en CD som det å oppleve det live. Jeg liker ikke å se opera på TV eller høre på CD. Det er kjedelig og fenger meg ikke, men opera live er en fantastisk musikalsk opplevelse som jeg anbefaler alle med interesse for musikk å oppleve en eller annen gang i livet.
Et lite utdrag av det mest kjente stykket fra La Traviata. (“Drinking song”)
Er man redd for at man ikke skal forstå noe for det er som regel på italiensk, (Noen ganger fransk eller tysk) så er det alltid på proffe oppsetninger tekstet. Det var det da jeg så Don Giovanni i Oslo i -97 og det var det i København. Jeg ble så dratt inn i handlingen at jeg glemte av og til å følge med på teksten, men fikk med meg det som skjedde likevel.
Operaen varte til sammen i to timer, fire akter delt inn i 3 deler. Akt en, 30 min, så 20min pause. Akt 2 og 3 varte i 1 time og så 20 minutts pause. Akt 4 varte i 30 minutter. Operaen hadde flott restaurant og bar.
Etter operaen dro noen til hotellet for å slappe av og/eller sove siden det begynte å bli sent mens andre dro ut for å feste litt. Jeg dro til hotellet og kjøpte meg en sandwich i ekspedisjonen, dro til rommet og bare slappet av til jeg la meg.
Dag to så vi teater og dans og det kommer jeg tilbake med senere. Forhåpentligvis om ikke så lenge, men bare husk at jeg har eksamen om 3 dager og om 7 dager så det kan kanskje ta litt tid.
Her er et par bilder til. Et utsiktsbilde et sted vi stoppet ved kanalen og det andre var en av de fine perlene vi som ikke rushet avgårde fikk sett siden vi faktisk tok oss tid til å se byen.
Det var en ganske lang murvegg (til høyre for bildet) som var dekket av denne klatreplanten. Jeg kan tenke meg det er fint når det er sommer og grønt.
Og et avstandsbilde fra båten mot Christiania. (Som vi var innom dag 4 av turen)
Jeg tok ganske mange bilder på kanalturen, men jeg hadde ikke en bra sitteplass og vi fikk ikke opp vinduet akkurat der vi satt så jeg måtte ta bilder igjennom slitt pleksiglass så det er ikke så mange bilder som ble bra, dessverre.
København
21 apr 2012 1 kommentar
in Flipside, Me, Uni Stikkord: Alle kommentarer som inneholder Sv: eller Re: vil ikke bli godtatt.
Da har jeg vært på studietur i København og tenkte etter hvert å fortelle om det. Det kommer i løpet av neste uke for det blir nok et langt innlegg. Det har vært mest oppturer og litt nedturer. Kom hjem midnatt i går kveld og skal slappe av med kjæresten min i dag 
Base/Top coat. Hvilken er best?
28 mar 2012 Legg igjen en kommentar
in Essie, Interests, IsaDora, Makeup, Seche Vite Stikkord: Alle kommentarer som inneholder Sv: eller Re: vil ikke bli godtatt.
Jeg er enda litt noob innenfor neglelakk-verden, men har gjort meg noen erfaringer underveis og tenkte å si litt om hva jeg har lært i forhold til basecoats og topcoats.
Når jeg først begynte, kjøpte jeg det som var tilgjengelig i min nærhet. Det vil si utvalget de hadde på Coop. Jeg kjøpte mye neglelakker på Vita på Mo når jeg var der, men til å begynne med var top coat og base coat fra Maybelline. Neglelakkene deres er ok å legge. Litt ekle til tider og man må utvikle en spesiell teknikk for å få det til, men om base coat og top coat har jeg en ting å si: Shait! Enkelt og saklig
Poenget med å bruke base coat er ikke bare fordi det skal få neglelakken til å sitte bedre, men også fordi det beskytter neglen fra å bli misfarget. Top coat fra Maybelline beskytter ikke i det hele tatt. Neglen min ble gul og det hjalp ikke med å holde neglelakken på lengre.
Poenget med top coat er å beskytte lakken slik at den sitter bedre og gi ekstra glans til lakken. Noen top coats har litt andre funksjoner slik some Essie Matte About You som gir matt overflate. (Den lakken kan jeg forøvrig anbefale. Elsker mattheten den gir. Hvis man ønsker negler med naturlig look, men som er fri for alle rifter og feil neglen kan ha vil jeg anbefale å bruke IsaDora Second Nail med Essie Matte About You oppå. IsaDora Second Nail er helt fantastisk til å dekke feil på neglen og det ser naturlig ut etterpå, men en naturlig negl er matt ikke blank så da er det perfekt med Essie Matte About You oppå)
Etter min dårlige erfaring med Maybelline (Der har du i hvertfall et tilfelle av: Du får hva du betaler for) Gikk jeg over til L’Oreal. Jeg fikk anbefalt en på Vita som egentlig er for å forsterke neglen, men som også kan brukes som base coat. Den fungerte helt fantastisk. Den beskyttet neglen min slik at den ikke ble misfarget og den gjorde at neglelakken holdt i opp til en uke uten rifter og hakk. (Kommer litt an på hvor mye og hva slags arbeid man må gjøre. Mye husarbeid=neglelakken sprekker raskt) Som top coat gikk jeg over til Gosh. En helt grei top coat, men den holder ikke på blankheten spesielt lenge. Jeg anbefaler heller IsaDoras base/top coat som er hakket bedre.
Jeg fikk etterhvert summet meg til å bestille Seche Vite dry fast top coat som jeg hadde hørt mye om, men som aldri ble prioritert de få gangene jeg valgte å bruke noe av de lille pengene jeg har på å handle online. (Jeg bruker sånn ca 100-200kr annenhver måned på lakk. Jeg har mye fordi jeg har samlet opp over mange år, men har sjeldent råd til å kjøpe i dyre dommer) Det var en enorm a-ha opplevelse. Den holdte virkelig det som ble lovet. Den er ekstremt blank og holder på blankheten i mange dager. I tillegg til det har jeg aldri vært borti en lakk som tørker så raskt. Når du har lagt top coat på hele hånden og gjør det ferdig med siste finger er første finger så tørr at du kan gnu på fingeren uten at du ødelegger lakken. Noe som ellers tar opp til 15 minutt med andre lakker/top coats. Det står faktisk en advarsel på flasken: “WARNING! This product contains a chemical known to the State of California to cause birth defects or other reproductive harm.”
Det er litt diskusjoner frem og tilbake på nettet om hvor farlig det faktisk er, men etter å ha lest ganske mye rundt dette har jeg kommet frem til denne konklusjonen: Alle neglelakker inneholder stoffer som kan potensielt være farlige, men de fleste er farlige om man drikker det. Hvilken tulling drikker neglelakk? Noen dunster fra neglelakken kan være farlige i store mengder, derfor er det uansett lurt at man oppholder seg i rom som er godt ventilert når man legger lakk og at man prøver å unngå å puste inn for mye av det. Det er antagelig snakk om bly i Seche Vite Base Coaten og det finner man i mye annet, men bly er farlig ved direkte inntak. Skal det være farlig i form av gass må man puste inn ganske store mengder av det. Jeg er uansett forsiktig med å puste inn for mye når jeg legger lakk, så jeg tar det ikke så tungt, men det er greit å ha det i bakhodet når man bruker denne lakken.
Jeg vil i forhold til glans og tørketid absolutt anbefale Seche Vite, men i forhold til holdbarhet på lakken er det en litt annen historie. Jeg merket meg etter at jeg begynte å bruke Seche Vite at lakken sprakk og flasset av etter bare en dag. Jeg tenkte ikke over det først og tenkte også at det sikkert var fordi jeg brukte en “billig” base coat, men siden det er en base coat som jeg ellers alltid har hatt veldig god erfaring med stusset jeg også litt på det. Denne base coaten fra L’Oreal kan jeg forsåvidt anbefale, men den er ikke å oppspore lengre fordi L’Oreal nå distribuerer Essie i Norge. Et veldig godt alternativ! Jeg kjøpte Essie all in one base coat på Vita når de endelig fikk den og har hørt bare god-ord om den. Resultatet med Seche Vite var det samme. Etter en dag sprakk og flasset lakken så jeg bestemte meg for å bruke IsaDora base/top coat som jeg har latt stå en stund og jommen ble ikke lakken sittende i en uke. Det tok en hel uke, til tross for mye husarbeid og til og med skrubbing av vask på kjøkkenet med stålull (stålull tar ellers alltid knekken på neglelakk) så var lakken like fin en uke etterpå. Så konklusjonen i forhold til Seche Vite er at den gjør lakken så stiv på grunn av den raske tørkingen at lakken sprekker når neglen blir bøyd. Den tåler ikke å bli strukket rett og slett. Jeg har ikke funnet noe om dette på nett, men så har jeg ikke lett veldig godt. Jeg har lett littegranne om dette problemet og som sagt, ikke funnet noe om det. Litt pussig egentlig, men kanskje andre nelgelakkentusiaster bytter lakk så ofte at de ikke rekker å oppleve det problemet? Jeg har ikke tid til å bytte lakk annenhver dag så jeg må ha noe som holder. Når jeg skal på en eller annen tilstelning av noe slag vil jeg nok bruke Seche Vite på grunn av at det sparer mye tid når jeg legger lakken siden den tørker så raskt og den gir ekstra glans. I tillegg har jeg opplevd at når jeg legger krakeleringslakk og har Seche Vite oppå, legger den seg i sprekkene og fyller de ut slik at lakken blir jevn å ta på. Ellers pleier lakken å kjennes knudrete etter at man har lagt på krakeleringslakk. Når jeg har en periode med lite tid vil jeg nok bruke andre top coats. Hvis jeg lar lakken sitte på en dag for lenge etter at den har begynt å sprekke, begynner neglene mine å sprekke også. De sprekker på langs, slik at jeg kan dra av et tynt lag med negl så når jeg ikke har tid må jeg ha noe som holder ellers må jeg fjerne det med en gang lakken sprekker. Den neste prioriteringen min på listen av neglelakk blir å prøve ut Essie top coat. Det blir senere for nå spinkes og spares alt jeg har til overs til jeg skal på studietur til København om tre og en halv uke. I mellomtiden blir det nok IsaDora som er helt ok, men mister glansen etter et par dager. (Hakket bedre enn Gosh)
Så med terninkast vil det, etter min erfaring se slik ut (Siden L’Oreal ikke er å få tak i lengre, annet enn på restlager, tar jeg det ikke med):
Maybelline top coat og base coat: 1 (Burde egentlig få 0 men nå er terningkast rangert fra 1-6 så…)
Gosh base/top coat: 3
IsaDora base/top coat: 4
Seche Vite dry fast top coat: 4 (Kanskje burde den fått 5, men det faktum at den får neglelakken til å sprekke så raskt trekker det veldig ned for meg)
Essie all in one base: 6
Som base coat gir jeg Gosh og IsaDora terningkast 3. De holder dårlig på lakken, men neglen blir i det minste ikke misfarget. Som top coat er IsaDora hakket bedre. (Gosh og IsaDora har base/top coat i en og samme flaske)
Når jeg har fått prøvd ut top coatene og flere av base coatene til Essie skal jeg gi tilbakemelding på det 
Nå skal jeg konsentrere på å få unnagjort tre arbeidskrav før påsken starter, så jeg kan få litt ferie og slappe av.
Hva nå?
28 feb 2012 3 kommentarer
in Me Stikkord: Alle kommentarer som inneholder Sv: eller Re: vil ikke bli godtatt.
Siden masterstudiet i musikk nå er flyttet tilbake hit på fulltid, hadde jeg egentlig regnet med å komme inn siden det (dessverre for skolen, men heldig for meg) betyr mindre søkere. Så viser det seg plutselig at de tar en pause fra master så det blir ikke master det kommende skoleåret, men det blir neste år.
Jeg er litt satt ut for jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. I to år har jeg prøvd å komme inn og i to år har jeg jobbet hardt for å få opp snittkarakteren min for å øke sjansene mine. Klart jeg kan jo vente et år til men jeg er 33 år nå. I dette tempoet er jeg ferdig når jeg er 36 og jeg har helt mistet lysten til å begi meg løs på en master. Hva annet skal jeg finne på? Jeg har ikke ped så en bachelorgrad alene er liksom helt bortkastet, men hva skulle jeg i såfall ha brukt det til? Jeg har prøvd meg som lærer i grunnskolen og selv om jeg gjorde det bra og fikk gode tilbakemeldinger fra øvingslærer og sånn, vanntrivdes jeg enormt med det.
Alle disse årene så fullstendig bortkastet. Hvorfor har jeg begitt meg ut på denne kampen egentlig? Ja for en kamp kan jeg love det har vært, krig til tider. Krig mot min egen helse og ikke minst psykisk helse som er helt utslitt nå. Jeg virker som pessimismen selv når jeg sier det men når jeg ser bakover på hvordan de 10 siste årene har vært så er det faktisk realitetene: Hver gang jeg tar et skritt frem blir jeg slått to tilbake. Jeg kjempet meg ut av å være sosialklient til å bli student så jeg kunne gjøre noe med livet mitt. Så sviktet nyrene mine og det viste seg at jeg har en autoimmun sykdom som skjer med omtrent 1 av 100 000. Ikke ga det seg heller for jeg fikk tilbakefall og ble satt på medisin i et år. Det var et stort tilbakeslag for meg personlig og for utdannelsen jeg var i gang med som ble satt delvis på vent fordi jeg ikke var frisk nok til å klare eksamener og være student på full tid. Jeg måtte tilbake til NAV for å få hjelp siden det lånekassene tilbyr til en student som ikke studerer på full tid er for lite å leve på og som student har man heller ikke krav på sosialstønad. Det har vært lite slit i forhold til NAV for jeg har vært ekstremt heldig med saksbehandlere. Unntaket var en liten periode da vi fikk NAV her og jeg måtte forholde meg til den enorme inkompetansen som gjennomsyrer kommunen. Fikk jo heldigvis lov å ha saksbehandler i en annen kommune som hjalp enormt. NAV godtar vanligvis ikke mer enn 4 års utdanning og i hvertfall ikke en master, men med min ustabile helse så de det best at jeg fikk spesialisere meg slik at det var mindre sjanser for omskolering senere. De gikk også inn for lønnsstøtte de første 2 årene etter endt utdanning, men så kom jeg ikke inn og planene måtte utsettes et år. Så kom jeg ikke inn året etter og igjen måtte det utsettes og så viser det seg nå at de ikke har master her til høsten. For å toppe kaka så står skolen midlertidig uten studieveileder fordi hun som var har sluttet i stillingen og de har ikke funnet en ny. Det finnes de som delvis har funksjon som dette på skolen men de er egentlig ikke kvalifiserte til den stillingen, de er der bare til stillingen er besatt.
Jeg kunne søkt på en annen skole, men hvor mange andre skoler er villig til å stå bak meg hvis jeg blir syk igjen? Jeg har prøvd det og det gikk ikke. Skolen gav beskjed om at der er det enten eller. Den villigheten som høgskolen her har til å tilpasse studieløpet slik at studenter med ekstra utfordringer skal få fullføre er unik. Det er få andre skoler som tilbyr det samme og jeg vet aldri når nyrene bestemmer seg for å finne på noe nytt tull igjen. Ikke en gang leger kan gi meg noen garanti. Hva som helst kan skje når som helst og ingen kan forutse når eller hvor eller hva.
For å gjøre situasjonen enda verre har det toppet seg i konflikt med huseier som nå ikke bare henter ting som har skjedd og snur på fakta, men plutselig har begynt å finne på historier. Vi fikk i går et brev fra advokaten hennes hvor hun påstår at kjæresten min har gått inn i huset hennes for å male og uttrykker at hun ikke ønsker slike tjenester fra oss. Hvorfor i alle dager skal vi ønske å gjøre henne slike tjenester når hun behandler oss sånn som hun har gjort. Hun har spredt mye løgn og fanteri om oss her som vi får tilbakemelding fra andre om. Heldigvis kjenner folk henne og vet hvordan de er så vi får all sympati. De vet at hun lyver, men det gjør det ikke mindre ubehagelig for oss. Vi var hos politiet i dag og ønsker nå å anmelde henne for trakassering og vi ønsker også erstatning for møblene hun har ødelagt som vi hadde i garasjen. Hun tror at hun har all rett til å gjøre hva hun vil med garasjen, til tross for at det står i kontrakten at garasjen er en del av leieforholdet. Vi lagrer møbler og esker der og vi har ingen problemer med at hun oppbevarer hennes permobil der for hun har ingen andre steder å oppbevare det, men hun lar garasjeporten stå åpen slik at snø fyker inn. Vi fant en sofa som står der full av fukt og snø så den er nok ødelagt nå. Kjæresten min skal inn til avhør angående saken i morgen og jeg skal inn senere. Vet ikke når det blir for jeg har samling denne uka og neste uke så det blir nok ikke før tidligst i uke 11.
Det enkleste er nok å flytte, men hvor. Det er ingenting ledig her. Kanskje blir det noe ledig til sommeren, det krysser vi fingre for. Ellers er det bare trange kommuneboliger i elendig stand (Som forøvrig blir prioritert til asylmottaket. Jeg synes synd i asylsøkere som kommer hit for selv om det er kommunen som burde få skylda og kjeften, så fungerer ikke mennesker sånn. Det er asylsøkere som får skylda. Politikken til kommunen bare skaper rasisme, dessverre.) og SiNe-boliger med muggsopp. Jeg har ikke noe ønske om å bo i en leilighet hvor det er sånn ca 90% sjanse for at sykdommen skal trigges igjen av innemiljøet. Da får jeg heller ta til takke med dårlig psykisk helse for det tar i hvertfall ikke livet av meg, slik sviktende nyrer kan gjøre.
Jeg her helt fri for luft nå, fri for engasjement og vilje til å kjempe. Jeg er så lei av en fullstendig fastlåst situasjon og en ond sirkel vi aldri ser ut til å komme oss ut av.
Jeg vet jeg har så mye å gi til andre men får ikke gitt noen ting når jeg er helt utslitt og ikke makter noe som helst. Jeg må kjempe med meg selv hver morgen for å klare å kare meg bort på skolen, hver eneste morgen når det er undervisning eller andre ting jeg har forpliktet meg til.
Rare katteopplevelser
14 feb 2012 1 kommentar
in Cats, Flipside, Isil, Love, Pets, Tornerisp Stikkord: Alle kommentarer som inneholder Sv: eller Re: vil ikke bli godtatt.
Det har vært mye stille her, men så skjer det ikke så mye for tiden heller. Endelig litt rolige dager som jeg har sårt trengt etter at jeg nesten gikk på veggen rundt nyåret for jeg hadde en alt for travel høst og fikk nesten ikke noe juleferie, i tillegg til en nitrist jul med alt det andre som skjedde. Nå har jeg fått hvilt ut en del med lenge mellom to samlinger (Selv om det har vært nok å gjøre med oppgaver ) så da går det litt oppover og jeg koser meg med Stargate SG-1.
Jeg kom til å tenke litt på en pussig opplevelse jeg hadde for noen år siden. Det var omtrent på denne tiden av året og jeg var i Trondheim på jobb for høgskolen. (Stand på utdanningsmesse) Det var på kvelden og jeg slappet av på hotellrommet med laptopen min. Plutselig snudde jeg meg med en sterk overhengende følelse av at katta mi (den gamle kattta, Tornerisp som døde av kreft) satt på senga bak meg. Jeg måtte le av meg selv for jeg visste jo at det var umulig, men følelsen slapp ikke. Den var så sterk og overhengende at jeg måtte ringe kjæresten min for å høre om katta hadde det bra. Ja hun hadde det bra, sa han. Da jeg kom hjem et par dager senere var katta den første jeg gikk til. Jeg merket meg at hun hadde blitt tynnere. Hun la på seg en del da hun ble senior og det har vi aldri klart å slanke vekk, til tross for strenge matrutiner. Etter noen dager tok jeg henne til veterinær. Han vi traff på da, var den ene av de to som jobber som distriktsveterinær her som ikke har peiling på smådyr i det hele tatt. Han kjente bare at hun hadde full blære, merkelig nok siden hun hadde vært inne hele natta og så rett til veterinær før hun fikk tømme seg. (Denne katta pleide å holde seg så hun nesten sprakk før hun gjorde i fra seg i kasse. Heller ut for kasse var æsj!) Så han satte henne på anibiotika mot urinveisinfeksjon. Jepp… Flink veterinær. Etter noen dager uten bedring kontaktet jeg veterinær igjen og denne gangen kom jeg til ei som pleier å vikariere innimellom. Hun er flink med smådyr og fant med en gang en kreftsvulst i magen på størrelse med en tennisball. Vi dro i all hast innover til Mo til en dyreklinikk som hadde røntgen. Hun ble operert med en gang og de måtte til og med fjerne en relativt stor bit av tykktarmen. Hun ble satt på penicillin igjen. (Til min store frustrasjon for katta hadde faktisk begynt å bli redd for meg fordi at jeg kom betød at hun ble tvangsforet med tablett. Ingen av kattene jeg har hatt har latt seg lure av knuste tabletter blandet inn i for så det har blitt til tvangsforing) Siden det var en bit av tarmen som var fjernet var det jo ganske viktig med penicillin så hun fikk jo som hun skulle uansett. (Tror jeg må få en veterinær til å lære meg å sette sprøyte på katt sånn at jeg kan gi kattene mine det i fremtiden. Katt+tabletter=herk! Jeg kan alle kunstens regler om hvordan man skal gi katter tabletter og alt er prøvd. Har hatt katt hele livet så jeg kan dette, men kattene jeg har hatt har alltid vært ekstra vanskelige) Hun fikk vann som hun ville for det drakk hun heldigvis av seg selv, men for måtte moses og blandes med vann den første uka. Uke en ble preget av mye vondt og rekonvalens. Uke to begynte hun å bli bedre og spiste litt av seg selv. Uke tre gikk det utfor igjen og vi kontaktet veterinær. Denne gangen fikk vi tak i favorittveterinæren min. Han er kjempeflink med smådyr og litt revolusjonær på visse punkter. (Første som utførte blodoverføring på hund i Norge osv…) Dessverre hadde svulsten kommet tilbake. Katta var mager og utslitt så vi bestemte oss for å la henne slippe. Det var vondt for jeg blir alltid så alt for nært knyttet til kattene mine. Det viste seg også av prøvene som ble tatt av svulsten som ble operert ut at hun hadde en ganske aggressiv form for lymfekreft så sjansene hennes hadde vært små uansett. Vi er glad vi tok den første sjansen, men ville ikke utsette katten for gjentatte forsøk som bare ville plage henne. Kjæresten min hadde også rare opplevelser med denne katta. Han er en del mer sensitiv enn meg, ser mye rart som andre ikke ser og den siste uka katta levde drømte han hver natt om henne og hun angrep han hver eneste gang. Han tolket det som et signal fra katta at hun ønsket å få slippe. Vi begravde henne i hagen på Fagertun, gården min far vaks opp på og som jeg var mye på da jeg var lita. Hun hadde elsket å bo der ute. Mye skog og mark, lite folk og lite konkurranse fra andre katter.
Jeg savner henne enda, men min kjære Isil har lettet sorgen for meg. Når vi er i Sila (Det er det dalen heter der Fagertun er) går jeg alltid til graven hennes og steller litt, eller bare står der i tanker.
Om ca 1 1/2 måned er det 4 år siden hun døde.
Det var virkelig pussig det jeg opplevde i Trondheim. Som om hun prøvde å fortelle meg at noe var galt og at jeg måtte komme hjem. Katter er noen spesielle dyr og jeg står fast i min tro på det egypterne sa at katter vokter porten mellom de dødes og de levendes verden.
Tornerisp <3
Isil <3
Konkurranse
12 jan 2012 2 kommentarer
in Cats, Flipside, Isil, Pets Stikkord: Alle kommentarer som inneholder Sv: eller Re: vil ikke bli godtatt.
Det er ikke så mange blogger jeg leser fast, men en av de er Borti Svingen. Der får man treffe hundene og kattene til Carina og får ta del i oppturer og nedturer. Som dyreelsker elsker jeg også denne bloggen som er kjempesøt.
Jeg har aldri vært med på en bloggkonkurranse før, men denne konkurransen er en ypperlig anledning til å vise frem den søte pusekatten min, Isil.
Jeg sendte inn dette bildet av henne:
Med denne teksten:
Jeg har en dyrebeskyttelseskatt som hadde vært på kattehuset i rundt 1 år. Hun var underdog der. Eller skal man si undercat kanskje? Hun som driver kattehuset hadde også mistanke om at katten hadde vært utsatt for vold hos tidligere eier, noe som egentlig ble bekreftet da vi fikk henne hjem. Hun var sky og det tok flere måneder før hun begynte å stole på oss. Det tok også lang tid før hun sluttet å dukke unna hver gang en brå bevegelse ble gjort i nærheten av henne. Dette bildet jeg legger ved, er det første skikkelige bildet jeg fikk lov til å ta av henne. Mye skogskatt som det er i henne, var hun ikke helt fullvoksen enda i en alder av 2 år og har et litt katteungeaktig preg over ansiktet som ikke er så lett å se igjen hos henne nå. Jeg elsker dette bildet av henne fordi det er det første tegnet av tillit hun viste til oss. Nå er tilliten så stor at hun fotfølger oss over alt og går til og med tur med oss i skogen, helt frivillig.
Litt forskjellig
04 jan 2012 2 kommentarer
in Hello, Me, NOM! Stikkord: Alle kommentarer som inneholder Sv: eller Re: vil ikke bli godtatt.
Det ble jul i huset til slutt. Jeg fikk bakt masse, blant annet kjempegode smultringer <3
Vi ble faktisk ferdig å vaske/rydde natt til 22. Noe som er ny rekord, vi pleier å være ferdig sånn ca 5-6 på nattmorran julaften. Såeh, ja det ble jul men selv på julaften klarte ikke kroppen min å få med seg at det var jul. Men vi fikk det da sånn passelig koselig for det og kalkunen ble som vanlig ekstremt god
Nyttårsaften spiste vi hjemme og dro så til svigers for å skyte opp litt rakketter og sånn. Ellers har vi slappet av og spilt Tintin på Wii som kjæresten kjøpte til oss i julegave. Morsomste spillet jeg har spilt på lenge. Vi lo så vi grein begge to. Godt å slappe av for det har vært en ekstremt hektisk høst som immunforsvaret mitt har fått merke spesielt. Jeg har vært syk 4 ganger i løpet av 3 måneder. Ellers er immunforsvaret mitt på høygir. Av og til så til de grader at det blir for mye (aka autoimmun sykdom). Bronkitten jeg hadde tidligere i høst sitter også litt i. Jeg får av og til litt irritasjonshoste som kommer fra lungene, men det er ikke mye og ikke spesielt plagsomt. Blir det for mye så drikker jeg bare Fennikkel-te og det blir straks bedre.
Ting går fremmover og vi får en del tilbakemeldinger fra folk som er ganske sjokkerte over hva styret i rockeforeningen har gjort. Til syvende og sist graver de sin egen grav for dette fører til at de mister flere tilbud som rett og slett ikke fungerer uten kjæresten min.
Så kan jeg jo også fortelle en litt koselig nyhet oppi det hele. Jeg har hver dag deltatt på Nidars og NSBs adventskalender i desember. NSB vant jeg ikke noe på, men Nidars vant jeg på den 17. desember og i dag kom pakken fra dem. Det var en stor plate Stratos, stor plate Bocca, en pose med Troika, en pose med Smash, en pose med Seigmenn og en pose med Bamsemums. Pluss en rull med Bergene Melk, Caramello, en pose med rød IFA og en liten eske med Doc. Alt var helt fersk. Laget for kanskje et par uker siden eller noe sånt. Det man får i butikken er rundt et halvt år gammelt når butikken mottar det. Seigmennene er myyyyyke og gode :d
Veldig hyggelig med sånne overraskelser når ting er litt ekstra tungt.
Vanskelige tider og fullstendig fraværende julestemning
20 des 2011 Legg igjen en kommentar
in Me Stikkord: Alle kommentarer som inneholder Sv: eller Re: vil ikke bli godtatt.
Vi har en rockeforening i kommunen som kjæresten min står bak. Han startet dette sammen med en annen person som er forelder til en av hans elever, men først og fremst var det kjæresten min som stod bak. Han står bak veldig mye av tilbudene som er her og jobber rompa av seg til tider. Han bruker til og med fritiden sin, helt ubetalt, på å fikse konserter for elevene hans på musikkskolen i nabobyer. Dette er jo stort for dem å få spille på en scene i en by, i motsetning til vanlige musikkskolekonserter.
Rockeforeningen ble startet som et tilbud for alle som ønsker et sted å øve. De skulle sørge for instrumenter til nyetablerte som ikke har instrumenter selv og i tillegg ha øvingslokaler til en pris de fleste kan klare med (200kr i året eller noe sånt).
Dessverre ble det mye rot i styret fordi flere av styremedlemmene som meldte sin interesse da de startet opp for 2 år siden, ikke gadd å møte på styremøter. De gadd ikke møte på årsmøter for å frasi seg styrevervene deres. Kjæresten som var leder for hele greia, var også ansvarlig for å kjøpe inn instrumenter og div. utstyr. Dette betydde en del uttak og kontantutak som han kan svare for. Han har papirer på alt og har levert fra seg kopier av alt til kasserer. Det ble mye rot i det økonomiske og penger så ut til å forsvinne uten at det var noen forklaring på det. Dette prøvde kjæresten min gjentatte ganger å få ordnet opp i ved å kontakte kasserer, enten ved å ringe, skrive sms eller sende mail. Han fikk aldri noe svar og plutselig var kontoen sperret for tilgang for leder. Det blir påstått at dette ble avgjort på et styremøte, men det har kjæresten min ikke noe minne av. Plutselig var det kun kasserer som hadde tilgang.
Det ble gjort flere forsøk på årsmøter og opprette nytt styre, men ingen møtte opp. Til slutt fikk alle foreldre til barn med interesse for dette en møteinnkalling til krisemøte. Det var noen foreldre som meldte seg og jeg har også vært interessert fra dag 1. Jeg ville egentlig inn i styret som fast medlem, men innså at jeg ikke hadde tid og valgte å være vara i stedet. Det ble satt opp et ekstraordinært styremøte for å sette inn nytt styre og prøve å få orden på det økonomiske.
De nye styremedlemmene overkjørte kjæresten min fullstendig og plutselig var han ikke leder lengre, men medlem og ble beskyldt for å ha, vel… De brukte ikke de ordene og jeg ba dem på et møte om å være forsiktig med hva de sa. Responsen var at de ikke ville fram til det, men det viste seg i ettertid at det var nettopp det de ville frem til; underslag.
Kasserer har nesten automatisk blitt skrevet ut av saken, til tross for at kasserer har løyet og ikke gjort jobben sin skikkelig. Trynefaktor, de man er best venn med de beskytter man.
Etter årevis med problemer og et firma som var på randen til konkurs, var dette dråpen for kjæresten min som ble sykemeldt etter dette møtet. Styret innkalte til nytt møte hvor han ga beskjed om at han var sykemeldt og ba om utsettelse. Han skulle egentlig forsvare seg på dette møtet. Regelverket sier at styremøter skal utsettes når et medlem som har noe viktig å legge frem er sykemeldt.
De valgte å fullstendig overkjøre regler og lover og bestemte seg at fordi han ikke var tilstede på møtet så skulle han politianmeldes. Det er en uke siden nå.
Jeg skrev en ganske sint og ærlig mail om hva jeg mente om deres måte å gå frem på og at de hadde å respektere norsk lov. I tillegg trakk jeg meg fra styret.
Det ble nok for meg også som i et par uker nå har hatt en kjæreste som enten sover i senga, eller sover i sofaen, avbrutt av korte stunder med TV-titting. Jeg knakk sammen og er selv sykemeldt ut året.
Jeg har aldri opplevd før så fullstendig fravær av julestemning. Både kroppen og hodet mitt sier at vi er enda i oktober og det er to måneder til jul, ikke 4 dager. Jeg har laget ferdig julegaver og er i gang med bakst og maser og maser på en viss annen om å hjelpe til med vask, men han sover bare og jeg er fristet til å be han dra til foreldrene til han har skikket seg for jeg vil heller feire jul alene enn å ha det sånn.
Han har null interesse av å fortsette å bo her og har begynt å lete etter jobb og bolig andre steder. Det betyr slutten på et unikt kulturtilbud for barn og unge i kommunen, men både kommune (Saken for et par år siden da vi nesten ble boende på gata) og foreldre har dolket han i rygget og vist han fingeren og null takknemlighet.
Jeg frykter at det betyr slutten på oss også for jeg flytter ikke før jeg er ferdig med utdannelsen min.
Jeg lurer litt på når det skal ta ende på denne “flaksen” min. Den har vart i rundt 15 år nå og jeg er mildt sagt sliten…
Gah
21 nov 2011 4 kommentarer
in Love, Me, NERD! Stikkord: Alle kommentarer som inneholder Sv: eller Re: vil ikke bli godtatt.
Jeg klikker snart!
Det ene er at jeg blir så jævlig rastløs når jeg må skrive eksamensoppgave, men det hjelper ikke på akkurat at jeg bare går og teller sekundene til kjæresten min er hjemme igjen.
Alle rundt meg sier hele tiden: Det er bare å ringe så kan jeg komme og hente deg.
Men det er faktisk ikke å bare ringe. Opplever flere ganger at det ikke passer. Var så vidt jeg kom meg til legen for å få sjekket øyet mitt her forleden. Var så vidt at jeg fant noen som kunne presse inn tid til å kjøre meg.
De er ikke i situasjonen så de skjønner den ikke. Det er uansett ikke bare, bare å ringe til venner og familie hele tiden og be om skyss. En føler at man hele tiden skylder noe tilbake og jeg blir så innestengt av det.
Sånn som i dag da det eggsploderte på kjøkkenet… Et par egg hoppet ned på gulvet og eggsploderte og spredte deres plommer rundt i rommet… Jah… Sånn var det, det skjedde. (Don’t ask… Bad day, baaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaad mojo)
Jeg ble i hvertfall fri for egg, men følte ikke jeg kunne ringe folk bare fordi jeg trengte egg når jeg hadde andre alternativer.
Faen ass! Jeg HATER virkelig å bo her ute. Spesielt nå når situasjonen er som den er med huseier.
Vi har forøvrig funnet ut at hun er ikke på tur til å bli senil. Hun vet jævlig godt hva hun holder på med. Vi har fått hørt litt historier fra folk som har kjent henne i en del år at hun turer på sånn med gud og hver mann når hun ikke får viljen sin. Utspekulert og ondskapsfull, rett og slett.
Energien her er helt forferdelig og det tærer på oppå alt annet og jeg vil så innmari flytte. Men det er ikke noe ledig. Bare muggbefengte studentboliger. Jeg vil ikke bo i mugg for jeg vil ikke bli syk igjen. Har vært nok syk!
Faaaaaaaaaaaaaaaaaaaeeeeeeeeeeeen! Skulle ønske det var onsdags kveld for da er kjæresten hjemme… Nei vent… Torsdag for da er eksamen overstått og da kan vi glede oss til vi ska på julebord for å koooose oss.
Where’s the Doctor when you need him! I need to borrow your T.A.R.D.I.S!
*sukk*
