Hvem er jeg.

Jeg er ei 31 år gammel jente, ja jente… Jeg blir nok aldri voksen, jeg har for mye barn i meg til det.
Jeg er fra bittelille Nesna i Nordland og bor her akkurat nå med forloveden min som jeg har vært sammen med i 11 år.
Jeg har en bachelor-grad i musikk og har planer om å ta master i musikk neste år på HiNe, med fokus på sørsamisk musikkultur.
Utenom musikk har jeg stor interesse for drama og teater. Jeg trives både på scenen som skuespiller og foran som regissør og har prøvd meg på begge deler. Drømmeprosjektet mitt er å lage en sceneversjon av The Wall. Da får man jo kombinert interessene både innenfor drama og musikk. Jeg har også forøvrig en halvårmodul i drama fra HiNe.
I tillegg jeg er interessert i data/dataspill og har nylig utviklet en interesse for sminke og neglelakk. Jeg ble smittet da jeg først kjøpte et sett med 80 forskjellige øyenskygger via en venninne av meg i Trondheim. (Man kan jo ikke kjøpe sånt uten å bruke det) Videre ble jeg også interessert i neglelakk og negletrykk fra Konad. Dette er for meg en hobby hvor jeg eksperimenterer med farger og metoder og sånt og handler ikke om det at jeg må sminke meg til en hver tid, for det gjør jeg ikke. Det er noe som egentlig bunner i interessen jeg har for å tegne og håndarbeid og sånt. Jeg elsker å sysle med småpirk og lager alltid julegaver til familien selv hvert år.
Ellers… Tja… Jeg er ekstremt glemsk og for å kompensere for det har hodet mitt bestemt seg for at å handle på impuls er beste metode for å få ting ut før de blir glemt. Som resultat har jeg blitt kåret til dronningen av digresjoner.
Jeg har til tider ganske kort lunte, men det går fort over. Men når jeg jobber i en lærersituasjon som f.eks. regissør/instruktør eller generelt er sammen med barn og ungdom, kan jeg ha uendelig med tålmodighet.
Jeg er også av den oppfatningen at man ikke skal stenge inne for mye av ting som bobler inni seg, bare fordi det er skikk og bruk. Kommer jeg over mye råtne grønnsaker i grønnsaksdisken her, noe som skjer veldig ofte (velkommen til Nord-Norge), er jeg ikke redd for å si til samboeren min, høyt og tydelig slik at ansatte på butikken hører det, at jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å sette av noen få minutter hver dag og sjekke at frukt og grønt ikke er råttent.
Han hater det, men det driter jeg i. Det fører ingen steder at man er høflig og grei og snill rundt andre som gjør noe veldig galt eller feil, bare fordi man ikke skal være til bryderi.
Jateloven go home!
Med andre ord er jeg ikke redd for å si i fra når jeg mener noe er galt og/eller urettferdig.
Nettopp på grunn av min fantastiske digredering, kan humøret mitt være ganske manisk til tider og spesielt de siste årene siden jeg har vært mye syk og i tillegg har jeg hatt og har store økonomiske problemer og er dermed ganske sliten og nedbrutt til tider. Men! Da er det fint å være så glemsk for det er så lett å glede oss maniske, glemske digresjonsdronninger!
Dette ble alt for langt men… sånn er jeg